Innskrenkinger i det offentlige
Nok en folkefiende…
Man har i de senere år sett myndighetene tukte de ulike offentlige grener med å bevilge stadig mindre statlige overføringer for å få de til å drive mer effektivt.
Dette ut fra en tanke at effektivitet kan bare måles i f eks antall behandlede pasienter pr antall millioner kroner.
Sykehusene har blitt tvunget til å nedbemanne og delvis nedlegges, noe som korridorpasienter er et tydelig tegn på, etter stadige strypinger av driftsmidlene.
Overføringene til kommunene er jo et kapittel for seg selv. Staten bruker samme lest, men det di ikke tar med i ligningen er kommunenes egenrådige bruk av de sparsomme midlene de får overført. En ting er i alle fall sikkert, at lønnen til en som er ansatt i administrasjonen er prioritert foran velferden til de på gamlehjemmet.
Resultatet er et tilbud som blir verre og verre. Stadig hører vi om tiltak for å møte de stadig trangere rammene som bare går ut over en gruppe, nemlig brukerne av tjenestene.
Pasienter skal ikke oppfølges så godt lenger. Etter at du et utskrevet er du glemt.
Legene sender ikke pasienten videre i systemet uten at de nærmest må hentes i ambulanse.
Trygdekontoret betaler ikke ut en krone, selv om du har rett på den, uten kamp.
En feil avkryssing på blanketten fra Aetat, og du er blakk.
I tillegg til stadige økninger i avgifer og skatter, innføres ganske store nedskjæringer i overføringer til helse og omsorg, samt til landbruket, og det i den tiden da Norge er ett av de aller aller rikeste landene på Jorden.
Her en en måte vi blir snytt på.
Noe er ruv raskende galt?
Kostnadene i administrasjon og ledelse i stat og kommune øker proporsjonalt med minkingen av tilbudene til folket.
Har ikke staten lært at skitten renner nedover?
Kan de ikke se at deres stadige innskrenkninger kun går utover den svakeste parten?
Tror de virkelig at ordføreren vil gå ned i lønn for at de gamle skal få opprettholde kvaliteten på livet sitt?
Burde det ikke heller settes opp interne kontroller innenfor de aktivitetene som staten bevilger penger til for å kontrollere at pengene går til det de er beregnet til og ikke skusles vekk på andre mindre viktigere ting?
Skal ikke penger som til syvende og sist skal komme deg og meg til gode den dagen vi trenger dem, kanaliseres til oss i mest mulig grad?
Er det norske offentlige systemet bedre enn horden av hjelpeorganisasjoner som bruker opptil 90 øre for å få en tiøring til katastrofeområdet?
Jeg vet ikke jeg, men de stadige innskrenkningene går bare utover en part i saken, nemlig brukerne, og de er også de svakeste og de som ikke har noe de skulle ha sagt.
7:51:52 PM 
|
