Trygghetens svøpe
Terroren…?
En ting er i alle fall sikkert, og det er at terror aldri vil forsvinne. Om vi ga oss over til terroren og ga samtlige terrorister makt over oss, så har volden og terroren fortsatt og det på et meget høyere plan.
Derfor er det vitalt at de riktige verktøyene for å bekjempe terrorisme blir brukt. Noen av disse har vi allerede i de mange politietatene rundt omkring i verden med god lokal kjennskap. Andre verktøy er ennå ikke på plass, som f eks. et internasjonalt politi med myndighet til å arrestere mistenkte med hjemmel i en internasjonal lov, som heller ikke er helt på plass.
Dette er det vanskeligste å få til.
Man må se på terror, dvs. vold som et instrument for å oppnå politiske fordeler på lik linje som vi ser på vold i vinningsforbrytelser. Denne oppfatningen av terroristene som vanlige kriminelle, vil kunne være med på å sette i gang et globalt samarbeid for å bekjempe uvesenet.
Man skulle tro at mennesker med en IQ høy nok til å planlegge, og iverksette noen av de vanskeligste terrorangrepene verden over, også vill kunne se hvor nytteløst terrorismen er som verktøy. Den er med på å utvikle antiterror verktøy som en dag vil føre en effektiv bekjempelse av terror, slik at den ikke utgjør en større fare lenger.
Dette er noe vi har sett i Europa i den senere tid med bekjempelsen av neonazismen. Alle land i Europa innførte lover som mer eller mindre forbød slike grupperinger, og dermed er nazismens tilhengere redusert til en skare unge uerfarne, misforståtte og lettstyrte ungdommer.
Dette vil på lang sikt også bli skjebnen til terrorismen også.
Ikke fordi den utgjør noen større trussel mot enkelt menneskers sikkerhet, noe den absolutt gjør, men stort sett bare om bord i fly og i Midt-Østen. Dermed føler vi nordmenn oss ganske trygg og prioriterer ned dyre aktiviteter for å være med på å bekjempe terror, noe Bush fikk erfare da han ville ha med hele verden i en talentløs jakt på terroren.
Terrorens banemann blir nok økonomien.
I dag har vi en lav rente pga. en sterkt nedsatt aktivitet i handelen globalt sett etter 11. september 2001. Ikke all skyld skal legges på Al Qaida for dette, for regresjonen var allerede i gang, Bin Laden bare forsterket effekten, og uten tvil er han også delvis skyld i å ha trenert den økonomiske oppgangen alle venter på.
Den er på vei, men går utrolig mye saktere enn vi trodde den skulle. En av årsakene for det er at økonomien på slutten av forrige århundre var oppblåst og overopphetet, og hadde begynt å distansere seg fra virkeligheten. Vi vil nok kunne se en roligere aktivitet fremover, men veksten vil bli liten i forhold til det den var på nittitallet, men dog noe bedre enn det den er i dag.
I det øyeblikk at en global oppfatning om at terroren er en hemsko for den økonomiske utviklingen vil terrorens dage være talte.
Internasjonale avtaler og lover, samt styrker med mandat til å arrestere og bekjempe kriminalitet på tvers av langegrensene, vil føre til at nivået på terrorens aktiviteter blir holdt på et minimum. Helt borte blir den dessverre aldri tror jeg. Det vil alltid være en eller annen som vil prøve seg, men det vil bli slått ned på med en gang. Religion og politikk har alltid revet med seg entusiastiske mennesker på søken etter meningen med livet, men når disse er koplet sammen så utgjør de en formidabel makt over enkeltmennesker.
Men i det vi konsumenter, handelsstandens melkeku føler seg trygg for terrorfaren vil vi begynner å bruke penger i stor stil igjen. I stedet for å spare til dårligere tider, noe terroren minner oss til stadighet om kan komme, vil vi nyte godt av vår opparbeidde rikdom. Vi er alle materialistiske. Vi kan slutte å benekte det.
2:01:24 AM
|