Norge og rettssikkerheten
De svakes svøpe..
Jeg har alltid trodd, både som mottaker av vanlig oppdragelse og som deltaker i vårt langstrakte samfunn, at det var domstolene som hadde det siste ordet i straffesaker.
En venn av meg fortalte at en gang hans foreldre hadde oppdaget det var stjålet penger fra dem. De startet etterforskningen med den eldste av fire barn og jobbet seg nedover til ham som var yngst. Siden de andre hadde benektet ethvert kjennskap til forbrytelsen, førte en enkel logikk til det endelige resonnement at de måtte være ham som var synderen siden de andre hadde nektet. Jeg kan forstå at man i en slik situasjon trenger noe større å tro på. Man trenger å vite at det finnes en lov som gjelder for alle, og at den loven ikke straffer deg for noe du ikke har gjort. At du er trygg for forfølgelser hvis du ikke har gjort noe galt.
Etter en turbulent oppvekst fikk min venn faktisk se denne rettferdighetens pilarer i vårt samfunn og greidde å legge traumatiske opplevelser fra barndommen bak seg i en stille kamp for å motbevise gamle doktriner fra Dr. Freud.
Alt var såre vel inntil nå nylig.
For lenge siden ble en ung jente tragisk og helt uforståelig revet bort fra sine nærmeste venner og familie. Politiet gjorde det de sedvanlig gjør i slike tilfeller de lekte Flasken peker på. Etter mange timer, dager, måneder og år stoppet flasken på en slekting. Denne fetteren ble fengslet, dratt foran dommeren og frikjent på alle punkt. Ja han fikk til og meg medhold fra en internasjonal domstol. I tillegg til å være uskyldig, for det må vi jo kunne si siden han ble frikjent på alle punkter, ble han tilkjent en erstatning fra denne domstolen i utlandet som ingen her i Norge bryr seg om, i alle fall ikke myndighetene våre.
Så skjer det utrolige. Fetteren blir her hjemme dratt foran en sivil domstol. Nå er hans frifinnelse fra norsk rett i beste Svarstad Haugland stil satt helt til side. Denne sivile domstolen dømmer ham til å betale erstatning til de etterlatte fordi man i denne retten har andre krav til bevisførsel.
Utrolig!
Men det som er enda mer utrolig er at den lille jentas etterlatte er i stand til å ta i mot penger fra en helt uskyldig fetter? For han er jo uskyldig? Er han ikke det da? Uskyldig til det motsatte er bevist? Og intet er bevist.
Men likevel erstatningspliktig?!?
Hva om vi alle kunne trekke mennesker foran en slik sivil domstol og kreve penger i hytt og vær? For det er jo ikke faktiske forhold som teller her, men hva du som skadelidende kan presse ut av hvem som helst.
Jeg lurer på om rettsikkerheten er tatt bra nok vare på i et Norge der mennesker selv om de er frikjent kan straffes likevel?
Jeg lurer på om man har noen rettsikkerhet når man kan få ødelagt store deler av et liv man bare lever en gang, av selveste staten som er her for å gi deg godt mulig liv i trygghet, helt uten grunn!!
Nei Mor Norge, dine barn er ikke trygge, ikke en gang fra sine egne!
11:07:39 PM 
|
