Utjevning nå
Det haster
Det kommer en mengde utenlandske arbeidere til Norge.
Strømmen bare øker og øker. De jobber like mye og like bra som en innfødt, men bare for en brøkdel av lønna. En ”gni seg i hendene og smile fandenivoldsk lurt” situasjon for samtlige som kjøper arbeidskraft.
Det som er så ille er at de overgangsordninger som er stablet på beina fra en industrifiendtlig regjering har trolig for liten effekt.
Norge gå som det suser. Og da mener jeg fastlandsnorge. Etter nitidig tolking av tallkolonner på SSB i går, finner man ut at verdiøkningen i andre kvartal var på 0,5 prosentpoeng. Samtidig økte arbeidsledigheten med 0,2 prosentpoeng. Dette kan være en begynnelse på en tendens der over hundre tusen nordmenn går uten jobb, og rundt dem jobber arbeidsimporten på fullt gir.
I følge Aftenposten kommer det nå ca 400 – fire hundre - utenlandske arbeidere til landet hver uke. Det vil si omtrent 80 stykker hver arbeidsdag. Det er jaggu godt vi tar fri lørdag og søndag.
Hvis denne tendensen fortsetter med sin økende akselerasjon vil ta bare ta et halvt år før ledighetstallene her i landet fyker forbi ett hundre tusen. Det er mange det. Og husk vi vet ikke hvor det stopper. Vi kan ikke stoppe dette, for dette er pålagt oss fra EU gjennom EØS avtalen. Du vet den avtalen som gjør at Norge har overført en god del suverenitet til EU, og som Norge ikke får være med på å si ett ord om fordi vi ikke er medlemmer. Så etter to avstemninger hvor det norske folket stemte nei til å være et fullverdig medlem, deriblant undertegnede, gikk regjeringen vår inn i et avtaleforhold som gjorde oss til et medlem i EU uten å ha noe som helst å si i saker som gjelder Norge. Utrolig! Beklager digresjonen!
Så hva kan gjøres for å demme opp for dette?
Jo, den Europeiske Union (EU) har i sin fødsel tiltatt seg en del virkelige lavkostland. I Latvia koster en mann i en kjeledress ca en tiendedel av det samme mann gjør i Norge. En arbeidsgiver vil uten skrupler benytte seg at dette. Noe annet ville vært merkelig og unaturlig.
Derfor må Norge som høykostland jenke seg i den europeiske utjevningen som ubønnhørlig kommer. Og dette koster. Ved å ikke bruke overgangsordninger etter åpningen av det norske arbeidsmarkedet 1. mai 2004 har myndighetene overført kostnadene med utjevningen her i Norge til industrien, som igjen vil føre de over til sine ansatte så godt de kan.
Derfor er nye Arbeidslivslov på gang. Den skal, delvis gjennom å åpne for en mer utstrakt bruk av midlertidig ansettelse, gjøre det enda lettere for bedriftsledere å overføre disse kostnadene til sine ansatte.
Det er ikke så nøye hva vi har i årslønn vi arbeidere, men forholdet mellom kostnadsnivå og lønnsnivå er viktig. En ting er i en tid over flere tiår, ja hundreår å holde dette forholdet stabilt når verdiene på penger og varer er i stadig endring. Og det til det dyrere.
Hva så med dagens situasjon?
Jo nå skal vi begynne å kjempe for en verden med færre tall på prislappene samtidig som nullene på lønnslippene forsvinner en etter en, inntil hele EU har et homogent kostnadsnivå.
Dette blir en av fanesakene til arbeiderbevegelsen i årene som kommer.
Hvordan skal kostnadene med utjevningen fordeles? Godt spørsmål, men kun vårens til stadighet tilbakekommende sirkus, nemlig tariffoppgjøret vil vise oss svaret.
Dette er viktig for hver og en av oss hvi vi som arbeidstakere ikke skal bli den tapende part når verdiene og godene vi har vært med på å bygge opp skal fordeles.
Mine to råd er derfor:
Organiser deg! Uansett forening.
Stem JA til EU neste gang.
10:30:19 PM 
|
