12. november 2004

Homofobi Jeg er en fobiot..   Fobiot, en person som har problemer med andres fobier og ikke er sine egne bevisst.   Homofobi er en like god fobi som en hvilken som helst annen fobi. Jeg må personlig si at homofobi ikke er noe jeg er redd for, men når vitenskapelige undersøkelser viser at omtrent hver femte person rundt deg er enten bifil eller homofil, ja da undres jeg mer på hvem det kan være, enn å konsentrere meg in redselen og gruen.   Nå blir Kjetil Rekdal offentlig refset for sin ærlighet. Kjære eventuelle homofile som leser dette: Klart dere skaper fobier og strømninger, for man kan vel i ærlighetens navn si at deres atferd bryter med den store majoritet av heterofile mennesker som befolker denne småsteinen i universet.   Og det som er mest ubehagelig er at dere ”fobioter”, absolutt skal tre nettopp denne fobien ned i halsen på alle som har den, og det er mange, men glemmer helt deres egne.   Hvis de homofile aksepterer sin homofili da må da de også akseptere at andre reagerer på det som for dem er veldig annerledes. Snu litt på bordet, ja gjerne helt rundt og forsøk å se problemet fra den andre siden. Det kalles en empatisk evne å kunne gjøre dette. Krever forståelse og innsikt. Hvis vi alle forsøker dette en gang i blant så blir verden mye bedre etter hvert skal du se.   Vi har alle våre fobier! Vi må, i vår daglige dont, bekjempe og dempe våres fobiers innvirkning på vår atferd.   Derfor innrømmer jeg homofobi, men uttrykker i samme åndedrag et klart ønske om at hver og en av oss skal ha friheten til å bestemme selv hva vi vil gjøre med og i livet vårt. Vil noen være homofile, ja vær så god. Og ahead. Men ikke krev at jeg skal akseptere det på lik linje med heterofili. La meg ha mine fobier i fred takk! De gjør meg til den jeg er.   Et viktig moment i vår samhandling med andre er hvordan de samhandler med oss, ikke hvordan de ser ut eller hvordan de lever livet sitt, og vær voksen la ikke andres mening om en annen person farge ditt syn på dette individet. Lag din egen på egne erfaringer. 10:07:00 PM    comment []

Norge og fredsarbeid Går de hånd i hånd?   Norge har hoppet opp på sjetteplass på lista over verdens største våpeneksportører. Det gir penger i kassa og arbeidsplasser. Men er Norge tjent med å inneha en plass blant den gjengen der? På langsikt og sånn goodwillmessig? Norge hover inn penger ikke bare i bøtter og spann, men i sekker og trillebårer fra oljeutvinningen i Nordsjøen. Vi er blant verdens største på det området også.   Nettopp derfor bør vi vel ikke drive med eksport av produkter som har til formål å drepe og lemleste? Vi må heller ikke glemme at det er diss våpnene som gir innehaverne makt over andre mennesker. Dermed er Norges eksport av våpen med på å hindre utviklingen av demokrati for verdens befolkning.   Norge trenger ikke denne eksporten for å holde handelsbalansen med utlandet på et lønnsomt nivå.   I de norske kommunene sitter maktsyke folk som har tatt på seg ”jeg vet bedre enn du hva som er best for deg”-kappa og nekter voksne oppgående folk å kjøpe øl, eller går inn for at det skal være så vanskelig som mulig. Men at mennesker som kjemper for et håp om en bedre fremtid for seg og sine ligger blodige ingjen på slagmarken med et hjerte sprengt av en kule ”Made in Norway”.   Hvordan kan vi på en side kritisere Oljefondet for å spekulere i våpenprodusenter, mens vi selv er verdens sjette våpeneksportør? Hvordan kan vi dele ut Nobels Fredspris hvert år, mens vi selv forsyner krigens ledere med våpen og dermed makt til å fortsette undertrykkingen av hele nasjoner. Hvordan kan Norge ut fra et økonomisk og humanitært ståsted forsvare noen form for våpenutvikling og eksport?   Vi nordmenn trenger ikke selge drap for å overleve! 3:33:22 PM    comment []