Drapstruet. Kastet ut av Frp. Stemplet som rasist. Vidar Kleppe lar seg ikke skremme. |
Stavanger Aftenblad har portrettert Vidar Kleppe. Intervjuet gjengis på Demokratene.info. Intervjuer er Finn E. Våga.

|
sjølmelding: navn:Vidar Kleppe alder:41 år yrke:partileder bosted:Vågsbygd, Kristiansand sivilstand:gift, tre barn favorittbok:«Markens Grøde» har jeg lest mange ganger temperament:sindig og rolig, stort sett drømmeferie:sammen med familien, gjerne på Fedje helt:mange bra mennesker som jeg beundrer, men ingen helt livssyn:kristen beste opplevelse:da jeg giftet meg med Elin, og å bli far var også stort Vidar i noe yngre utgave. |
Inne i det hvite, malingsslitte huset i utkanten av Kristiansand sentrum hulker ingen «If you're looking for trouble, you came to the right place». Den eneste lyden lager den gamle Start-legenden Karsten Johannessen som jumper friskt bortover gulvet, på løp mot tekannen. Lederen for partiet Demokratene sitter taus i den nedsunkne sofaen. Blikket hans hviler på bildene på veggen: Der troner Anders Lange og Winston Churchill, begge med myndige blikk. Med på laget har partileder Vidar Kleppe urokråka Jan Simonsen, Gry Jannicke Jarlum, også kjent under kunstnernavnet J-Diva, eks-bokseren Ole Klemetsen og Kjell Elvis. Kleppe håper å komme tilbake til Stortinget. Han har vært der før, da som en av Carl I. Hagens betrodde menn. Men det var før han ble frosset ut av Frp. Like innenfor inngangsdøren ligger mange steiner. Noen er små, men de fleste er store brosteiner. I vinduet ligger også steiner stablet oppå hverandre. De er synlige bevis på at enkelte ikke ønsker Vidar Kleppe tilbake i politikken. - I en periode ble store steiner kastet inn gjennom vinduene. Veggene ble tagget ned. «Fascister» og «fuck deg», skrev de på veggene. Hærverket var trolig politisk motivert, men hadde ingenting med politikk å gjøre. Det var rene pøbelstreker, sier Kleppe. Ingen ble tatt for hærverket. 11 ganger slo de til mot partikontoret. Flere netter overnattet Karsten Johannessen i huset. - Han avverget mer hærverk. Karsten er en tøffing, han lar seg ikke skremme, skryter Kleppe.
Selv har han aldri vært inne på tanken om å trekke seg fra den politiske arena, tilbake til et rolig familieliv sammen med kone og tre barn i rekkehus i Vågsbygd. Ikke vil han heller til sjøs eller tilbake blant gutta på gølvet i industrien igjen. Han mener at landet trenger ham på Stortinget. - Ingen sak for liten, ingen for stor, Vidar Kleppe holder ord, reklamerer han og smiler selvsikkert. Han er stolt leder for et parti med drøye tusen medlemmer, og drømmer om å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen for Hordaland. Vidar Kleppe har lagt den bitre konflikten i Frp bak seg, selv om han ikke har mye godt å si om måten Carl I. Hagen behandler sine på. Men det er historie. Nå ønsker Vidar Kleppe å bli talsmann for den lille mann og kvinne, om hvordan han skal gi stemme til dem som ingen lytter til i dag. Med begeistring snakker han om Demokratene som er tuftet i et kristent verdigrunnlag og et demokratisk samfunn, og som skal arbeide for innbyggernes rettigheter og velferd, samt redusere skatter og avgifter. - Vi er særlig opptatt av de vanskeligstilte. De skal løftes opp. Vi tenker også på minstepensjonistene, de må få mer penger å rutte med. Fengselsstraffene må bli strengere. Han trekker pusten. Han siterer mer fra partiprogrammet, 21 tettskrevne A4-sider. Så sier han at porten til Norge står på vidt gap, og at han er motstander av en liberal flyktning- og asylpolitikk. Personer med høyreekstrem tilknytning har søkt til partiet han stiftet for tre år siden, de vet han er kritisk til at innvandrere skal få komme her til landet. Flere av partimedlemmene har vært aktive i Fedrelandspartiet, Folkebevegelsen mot Innvandring og Stopp Innvandringen. Enkelte kritikere hevder at partiet bidrar til å skape hat, mistenksomhet og forfølgelse, og utspill som øker fremmedfrykten blant nordmenn. Historikeren Hans Fredrik Dahl mener at Kleppe i sine angrep på islam, bruker argumenter som minner om Quislings propaganda under krigen. Kleppe fnyser av kritikken. - Jeg tar avstand fra forskjellsbehandling av mennesker både på rase, religion og etnisk opprinnelse. Jeg har i alle år bekjempet fascisme og nazisme. Hvorfor tåler nordmenn så dårlig å høre sannheten, undres han. - Mange innvandrermiljøer er belastet med kriminalitet, vold og mord. Kriminelle innvandrere er gnagere på det norske samfunnet. Innvandrere som kommer til Norge for å pushe narkotika og ta norske liv, kaller jeg snyltere og gnagere på det norske samfunnet. De har ingenting her å gjøre. Få dem ut! - Er du rasist? - Nei, jeg er realist. Fordi om jeg er kritisk til norsk innvandringspolitikk - og følgene av den - er jeg lei av å bli stemplet som rasist. Vi har mange personer med innvandrerbakgrunn i partiet. Vi har også krigshelter som har slåss mot nazismen. Det er ikke rasistisk å stille krav til dem som flykter fra død og fordervelse at de skal innrette seg etter reglene i det samfunnet som gir dem en nødhavn. Asylshoppere, som snylter på samfunnet, eller kriminelle bander skal ut av landet. Norge er blitt et eldorado for innvandrere, vi er demokratiske, forståelsesfulle og åpne. Innvandrerne tar for lite hensyn til lover og regler i det landet de kommer til. De må tilpasse seg mer vår måte å leve på. - Inkluderer ikke et demokrati alle, uavhengige av tro og opprinnelse? Står ikke ditt parti for det stikk motsatte? - Nei, vi står for nestekjærlighet. Kleppe vil at alle flyktningene primært skal hjelpes utenfor Norges grenser. Alle asylsøkere skal HIV-testes, og de skal innlosjeres i lukkede leire til søknadene er ferdig behandlet. Vidar Kleppe er oppvokst på det lille øysamfunnet Fedje, nordvest i Hordaland. Han dro tidlig til sjøs, og lærte i løpet av et par år på bølgene at verden er ganske sammensatt. Faren som i en mannsalder var en markant Ap-politiker hjemme, sendte programmene til alle partiene til ham. Vidar Kleppe hadde alltid vært politisk interessert, og selv om han var på andre siden av kloden, ville han finne ut hva partiene sto for. 24 år gammel kom han inn på Stortinget for Frp. Han er utskjelt og blitt tømt øl over. Han er blitt stemplet som bygdetulling og politisk klovn. Men andre er glade i Kleppe. Partimedlemmene beundrer ham. Karsten Johannessen fremhever Kleppes karisma. - Vidar rasist? Erketull, fnyser den gamle fotballtreneren, - Vidar er glad i alle mennesker. Både familie og venner beskriver ham som utrolig ærlig. Moren kan ikke huske å ha tatt han i en eneste løgn. Han kan ikke lyve, sier hun, men legger til at ærligheten både er hans styrke og fiende. Selv de ivrigste medlemmene, de eldre mennene som sitter i partikontoret og gumler boller mens de løser verdensproblemer, må innrømme at lederen noen ganger kan være for direkte og åpen i sine taler. Partilederen bretter opp skjorteermene, og blotter et synlig minne fra årene på sjøen: To hjerter er tatovert på høyrearmen. Mellom hjertene er skrevet «You». Mobiltelefonen ringer. Melodien virker kjent. Udødeliggjort av Elvis; «Suspicious Mind». Kleppe er stor fan av Elvis, og i godt vennelag kan han dra noen strofer av kongens sangskatt. Han har også sunget med Kjell Elvis, men vil ikke karakterisere stemmen sin som særlig vakker. - Jeg er nok bedre til å snakke enn synge.
 |
Kleppe avbildet sammen med forbilder. |
Tekoppen er tom. Vidar Kleppe viser vei ut av partikontoret. Han kaster et blikk på Churchill som slynger ut sitt budskap: Fortjen seieren! - Nå skal du få se ei pen dame, frister Kleppe. Snart klatrer vi bratte bakker i en rød Audi. - Dette er konas bil, unnskylder han seg. Countrymusikken ljomer ut av høyttalerne. - Jeg har en signert cd av Bobby Bare i hanskerommet. Se om du finner den, roper han. I hanskerommet ligger ingen cd. Der ligger Det nye testamente og et rødt slips. Partilederen er kristen, og har tatt til orde for at ingen ateist kan bli statsminister i Norge. - Grunnloven slår fast at Norge er en kristen nasjon, og da bør statsministeren være kristen. - Kan statsministeren være homofil? - I teorien, men jeg ville ikke støtte en homofil statsminister. - Hva med en person med fremmedkulturell bakgrunn? - Så ivrige som de andre partiene er etter å tvangsintegrere innvandrere i det norske samfunnet, og legge forholdene til rette for dem med særfordeler, så ser jeg absolutt ikke bort fra at det kan skje. Men jeg synes ikke det er et mål. Han stopper utenfor rekkehuset, og løper bort til garasjeporten. Han svinger den opp og peker stolt inn. Der står en knallrød Cadillac, 1959-modell. Ikke et støvfnugg å se på lakken. Han manøvrer bilen forsiktig ut av garasjen. De 390 hestekreftene maler kjærlig. Vidar Kleppe smiler stolt. - Se på de vingene, linjene, la du merke til terningene i speilet? Hør lyden! Den fineste og største bilen som Cadillac har produsert. Hun har sjel. Hun er en perle. Hun er stil og nostalgi. Jeg har alltid hatt amerikanske biler. Han trykker sakte inn gasspedalen. Hestene vrinsker lystig. Kleppe nynner lykkelig på en Elvis-låt; «The wonder of you». - Alle bilene mine har vært røde. Rødt får frem formene så utrolig bra. Han gir gass. Vi suser utover den solvarme asfaltprærien, på vei til en butikk med tusenvis av countryplater, svarte boots og fargerike skjorter. Her kommer Kleppe så ofte han kan, for å finne plater som han lyttet til da han som ung seilte ute, eller for å se om noen av skjortene kler ham. Han investerer i en plate av Johnny Lee, sier at han kommer tilbake i morgen for å se på en skjorte, før han setter ser i bilen og skrur volumet noen hakk opp. Mens Lee resignert konstaterer at verden er en jungel, hoier Kleppe at han er fascinert av Amerika. Men denne mannen som ivrer for strengere fengselsstraffer, er svært kritisk til dødsstraff. - Jeg skjønner ikke at staten skal ta liv. Det er absurd. De som begår drap, må heller gå rundt som avskrekkende eksempler på den uretten de har begått. Vi er alene i bilen. Terningene vugger takten. I baksetet ligger en svart cowboyhatt. Vidar Kleppe sier han er stolt over medlemmene. Han har hørt at J-Diva stiller til valg for en tøffere kriminalpolitikk og større vekt på utenomjordiske fenomener. Ole Klemetsen vil at de eldre skal få et bedre liv. Han ser til høyre, og skimter Marylin Monroe som poserer påklistret, men lettkledd på vinduet. Hun smiler. Han smiler tilbake. - Elvis, mumler han. - Han hadde omsorg for de svake i samfunnet. Han ga mange cadillacer til de fattige. For en mann!
|
 |
|
|
Vidar Kleppe elsker sin Cadillac fra 1959. |
|
10:43:53 PM
|
|