David mot Goliat
De store partiene bruker millioner av våre statlige midler i valgkampen for at vi skal stemme på dem. At alle millionene de bruker er våre felles penger, som de gjennom et samlet storting har bevilget seg selv for å bli godt likt, ser de helt bort ifra. For 50 til 100 millioner er jo bare ei pølse i slaktetida for politikere med statskassa som sin egen pengebinge. Her legger de ut på turneer med helikopter og nylakkerte biler i partiets farger, for å trekke til seg stemmer fra liten og stor. Smilende trykker de i valgkamptider alle til sitt bryst, selv om de innerst inne vet at når valget er over, og hverdagen igjen er på plass, så er alle løfter og hyggelige stunder igjen glemt, i alle fall for de nærmeste 2 år fram til kommunevalget. I sin iver etter å beskytte sine egne arbeidsplasser og velferdsgoder, ja så har de flere ganger i fellesskap endret reglene for økonomisk støtte til politiske partier, slik at nå er det kun de store som har råd til å drive en gedigen valgkamp, mens de små må klare seg med dugnadsarbeide og privat spleiselag. Og dette kaller de demokratisk. Dessuten, når man nå vet at alle profilerte politikere har med seg rådgivere som forteller dem hva de skal si, ha på seg og hvordan de skal oppføre seg, ja da kan man jo lure på om det er den rette personen man snakker med og hører på, og ikke bare en marionett regissert av dyktige rådgivere, helt i Amerikansk ånd. Man kan jo saktens undre på om det er rådgiverens eller politikerens synspunkter og standpunkter som politikeren ønsker du skal stemme på. Har det virkelig kommet så langt i landet vårt, at det er utopi det som fremføres, og at det kun er brød og sirkus, og ikke politikernes egne meninger som kommer fram i politikernes tale? For med politikere som bablende fremfører manus skrevet av andre, kan det knapt bli den politikk politikeren selv kanskje en gang trodde på. Og media, som lar seg trekke med på det ene tilrettelagte arrangementet etter det andre, uten å merke at de lar seg bruke, er en farlig utvikling i vårt demokratiske samfunn. Så for øvrig et innslag her om dagen, på en Tv kanal om politikere og deres rådgivere, hvor journalisten ga politikeren et spørsmål som politikeren med medias samtykke, brukte 30 minutter sammen med intervjueren på å forberede et svar, dette for å kunne svare godt og riktig før filming av spørsmålet ble foretatt. Men det er kanskje dette som er norsk revolver journalistikk.
Tønsberg 05.09.2005
Ulf H. Dahl
2nd. Stortingskandidat
Demokratene i Vestfold
7:41:57 PM 
|
|
Västerås Open
Telia Tour Damer